Åh, så befriende...

I skrivende stund... som det heter, er jeg fornøyd med et lite gjennombrudd jeg hadde etter Gard og min prøve i dag. Vi arbeider 5 timer om dagen, intense, meget intense timer, knapt nok tid til en kaffekopp. I rommet flyr replikkene, intensiteten fra himmelen til jorden. Lett, tungt, sårt, suverent. Vi leker, men med et alvor og en profesjonalitet som er krevende til den ytterste fingertupp - ja, så sterkt vil jeg si det. Vi lager noe vi tror på, så får vi håpe andre vil ta reisen med oss om drøye 14 dager. Monologen Hedda - naken, blir helt annerledes enn jeg hadde tenkt, mye bedre og annerledes. Forfriskende, ny og med en fortellerstil jeg tror vil overraske og glede - slik som den gjør med meg... tilbake til gjennombruddet. Jeg jobber hver kveld noen timer etter middag, og det var altså i kveld det første gjennombruddet kom. Nemmelig flyten i teksten og regien samlet seg til en unit, hvis det går å si det slik. Ja, jeg tror det er beste måten å beskrive det. Stykket, teksten, historien og skuespilleren, altså meg, fikk samlet alt på et plan, på en scene i et rom. Plutselig var det bare noe som satt - en befriende, åh, så befriende lettelse. Jeg følte det nemmelig ikke slik i går - dagen var langt gråere da. Men å arbeide hardt har sine fordeler, det velger jeg å tro på. Og jeg har ikke tenkt å hente min fortjeneste i himmelen, den vil jeg ha mye før.