Pust ut... litt - så full fart.

Vel, puste har jeg nok gjort hele tiden, selv om det ikke føltes slik. 2 premierer på under 2 måneder burde det være en lov mot. Men det har gått bra! Utrolige tilbakemeldinger for begge stykkene. For Hedda - naken, fikk jeg nydelig og generøs kritikk i TA, som viser en intelligent journalist, som var med på Gard og min reise. Gard, var også imponert over hvordan den var skrevet. Ellers var det en journalist fra TV2, som var på premieren, som skrev på sin offesielle side; man har aldri sett maken, sitter som en kule både i hode og hjerte. Og på siste forestilling var det en journalist fra Oslo i publikum, som sa etter forestillingen: Dette er teater i verdensklassen. Jeg tar det til meg, lagrer det der jeg samler på de gode tingene, menneskene, ordene, tankene - og de ugenerøse menneskene, med dårlige vibber og gener, ja se de kaster jeg på havet. Nok om det. Fremover er det mye å gjøre. Jeg starter om få dager på tekstprøver på min engelske versjon av Peer Gynt. Peer Gynt - with troll in heart, pluss etter hvert Karen Blixen og Hedda - naken monologen. Alle tre skal spilles i februar på Nordland Teater - og februar kommer fort. (Sist jeg spilte Peer Gynt monologen på engelsk var i USA 2006, der jeg avsluttet en måneds lang turne i New York.) Tror jeg vil bli den eneste i Norge, som noensinne har spilte tre monologer i en og samme festival. Ellers skal jeg spille på Ibsenmuseum i Oslo, også i februar. Til uken er det møte med min produsent, Silje, og vi skal planlegge Norgesturne for neste år med Hedda, og kanskje noen turer ut landet med Peer Gynt og Karen Blixen. Mange spennende planer fremover, men holder de litt for meg selv foreløpig. Livet er nå, prøver å leve hver dag som den siste. SÅ håper jeg du som følger med på mine blogger, kanskje finner litt inspirasjon, gode energier og litt annet... jeg er i alle fall glad for å ha deg med på laget. Varm hilsen fra Jeanne            

Snart 2 natt til lørdag 23.oktober

Det er en sigen skuespiller, som sitter og fordøyer inntrykk i fred og ro hjemme i bygda. Det har vært ukevis med hardt arbeid og ingen lek. Vel, litt har jeg lekt med tanke på Hedda - naken, men stort sett har det vært hard disiplin og konsentrasjon i 10-12 timer hver dag. Tilbakemeldingene etter generalprøven tirsdag var fantastiske. Sparebanken hadde enerett på den. Og etter premieren onsdag tok det helt av. Kun en sur arrogant grinebiter av en journalist gav meg nok en gang et stikk i hjertet, men når jeg tenker meg om har det aldri kommet en eneste god kritikk fra den kanten på de 13 årene etter jeg sa opp på Nordland Teater, og flyttet hjem igjen. Betenkelig... Det ble en kjempe fin kveld på Venstøp i dag. Ekstraforestilling i morgen og forestilling på søndag. Deretter forestillinger uken etter. Fikk en henvendelse fra Ibsen museet i Oslo i dag, hyggelig!. Gard B. Eidsvold, min regissør sjekker inn hver kveld pr. sms hvordan forestillingen har gått, og jeg savner ham, savner å ha den tryggheten i salen. Etter disse ukene med prøver er det skummelt å stå på scenen og være alene, men sånn er livet. Plutselig må man klare seg selv og fly ut av redet.            

Hedda - naken. Info om skuespillet av og med Jeanne Bøe

Lørdag før onsdag - nærmer seg...

Dagen i dag:
Kl. 07:45 Intervju i Radio Grenland
Kl. 11:00 - 13:00  Prøver på Venstøp alene
Kl. 13:00 - 14:00  Hyggelig intervju med TA, sammen med Gard og min nydelige produsent Silje.
Kl. 14:00 - 16:15 Gard og meg prøver på Venstøp.
Kl. 16:45 Intervju med NRK Telemark radio.
Kl. 19:00 - 23:00 Kveldsprøver på Venstøp, pluss lysprøver.
Kl. 23:45 - 00:30 Svart på e-post og andre henvendelser.

Museumsnorge i et nøtteskall

Kunst er sinnsykt - å være skuespiller noen ganger krever mer enn jeg er i besittelse av... i alle fall noen dager. I dag var en slik dag. Kunne jeg bare nå, akkurat nå sitte på en øde øy - alene - ville det vært det beste. Men nå er det ingen øy i nærheten av her jeg bor på Linderen i Oslo. Prøver på Ibsenmuseet i Oslo i dag - to etasjer under meg bodde Henrik til han forlot denne verden. Jeg fikk lov å få en privat liten visning i leiligheten hans i dag og gledet meg, men ble skuffet da vi endelig skulle inn og se på selveste gulvplankene han gikk, pulten han satt og skrev og sengen han døde. Hvorfor skuffet? Fordi museet hadde glassvegg inn til kontoret, hans soverom og Suzannas, så man ikke en gang kunne føle noe som helst, kjenne eller merke at man opplevde noe stort, nært eller genuint - UTROLIG... - men stå utenfor som en idiot og se på avstand et eller annet der borte, og føle seg snytt og mer enn det. For en nærsynt person, selv med linser fikk jeg ikke inntrykk av noe. Hva skal man da med et Ibsen museum hvis man ikke skal kunne se, føle og kjenne. Fikk ikke en gang tatt et bilde uten blitz. En skuffende opplevelse, og jeg som nå har levd på Ibsen Venstøp alene i mange dager, snakket med Henrik om masse, så får jeg ikke en gang komme inn på kontoret hans i Oslo. Jeg tror selv Henrik er skuffet over slik gjestfrihet. Han hadde sluppet meg inn hadde han levd - de vet jeg. Skal ta det opp med ham når jeg kommer tilbake til Venstøp torsdag. Noe må gjøres med museumsnorge. VIRKELIG!!! Er det for folket eller er det for... - jeg bare spør.

Skuespiller og dramatiker hverdag: Billetter selges til Hedda

Skuespiller og dramatiker hverdag: Billetter selges til Hedda: "Tiden flyr - det er skremmende - snart er jeg 70 år. Vel, noen ganger føles det slik. Men heldigvis er det noen tiår til jeg blir 70. Har fo..."

Billetter selges til Hedda

Tiden flyr - det er skremmende - snart er jeg 70 år. Vel, noen ganger føles det slik. Men heldigvis er det noen tiår til jeg blir 70. Har fortsatt et og annet jeg skal gjøre først. Fikk en god annonseavtale med Varden i dag. Litt annonsering er aldri bortkastet. Alle som er interessert i Ibsen sitter nødvendigvis ikke på Facebook, foran PCen i timer hver dag, eller leser avisen på nettet - men det er mennesker som er leser av den gode gamle papirutgaven, og jeg vil gjerne disse skal komme og se Hedda - naken også. Fikk bekreftet bl.a. på Facebook at det er stor interesse i forestillingen, og at mange allerede har bestemt seg å komme på forestillingen, og mange som har bekreftet at de kanskje kommer. Det skal spilles 7 forestillinger, og pr nå er nesten fire utsolgt av 7. Herlig! Det er 14 dager igjen, så dette ser bra ut! Flott det er interesse for Hedda Gabler og Ibsen. For å følge opp Kim Haugen, så fikk jeg et godt råd, nemmelig at det sansynligvis var akkurat presset vi legger på oss selv, som er selve energien til å gjøre noe bra og hive seg utpå scenen - uansett om det skremmer livet av en. Så da så. Jeg hopper gjerne uten fallskjerm, livredd, bare jeg lander mykt og overlever uten de store beinbrudd. Intense prøver på Ibsen Venstøp i dag. Gard Eidsvold min intruktør motiverer så godt han kan, han er flink på det. Til lørdagen vil det være et intervju av Gard og meg i Varden, fra Osloprøvene - så da er det bare å lese hvis interessert. 

Hedda/Jeanne...

Møte med Ibsenforbundet i Skien kl. 12. De sponser premieremarkeringen etter premieren den 20.oktober.  Prøver på Venstøp fra 1430-1930. Hedda tar form - heldigvis. Det er nerver i hver pore, og jeg puster med magen så godt jeg kan - får det ikke alltid til. Ingen overraskelse for alle dere som følger bloggen min på Facebook og på Twitter. Kari og Mona, dere er ivrige - herlig! Fikk e-post fra Kim Haugen, så når jeg svarte ham, sneik jeg inn et spørsmål om et råd; Hva gjør du med presset du legger på deg selv? Siden Kim har en del flere år på baken i dette gamet enn meg, så kan han kanskje gi meg et godt råd. Den største kritikeren er jo en selv. Jeg er min beste venn, men også min verste fiende. Er vi ikke alle? Nå er det litt mer kontorarbeid før jeg skal lukke øynene i 8 timer, og hvile med teksten surrende rundt i hode når drømmene tar tak - så er det en ny dag med Hedda under armen.    

Jeanne Bøes blogg

Tilbake i Skien igjen... 24 timer i døgnet er Hedda Gabler med meg nå - jeg kan ikke slippe henne selv når jeg sover. Slik er det i de mest intense ukene, og jeg klarer knapt å konsentrere meg om annet. Merker jeg distanserer meg fra verden, at den opphører, og at jeg ikke helt klarer å konsentrere meg og få med meg hva folk sier til meg. Skal bli godt bare å bli Jeanne igjen... det er ikke like lett alltid det heller. 6 timers prøver på Ibsen Venstøp i dag, på Ibsens egne gulv - og for noen kalde gulv - godt jeg hadde med varm kakao.