Lyn og torden...

Jeg skjønner ikke hvordan vi skal klare oss. Treschow soper inn hundretusener, mens vi leilendinger, skogsarbeidere knapt har nok til å mette ungene våre... (Replikk fra enakteren GJENNOMBRUDD.) 

Dramatikk om virkelige mennesker, som kjempet for å overleve. 

Nok en lang dag med teaterprøver, kontorarbeid og forberedelser til premieren søndag. Tekst er en evig studie, så lenge en er i prøver, forestillinger - man kan rett og slett aldri lære seg tekst godt nok. Den skal ligge under huden, inni hodet, i blodet, kroppen og ryggraden. Den skal flyte som olje, og bli en del av deg og karakteren. 

Det lynte og tordnet mens vi holdt på i skumringen. Hvilken lydkulisser, og for en scenografi. 

Litt titting på tekst før jeg legger meg, så er jeg klar til i morgen...